Oppsummert, så tror jeg ikke at vi kommer til å bli ensomme i Canada. Folk er generelt nysgjerrige på nye mennesker og nøler ikke med å ta kontakt. Det kan være på kafé, i heisen eller på butikken. Jeg har snakket med en dame, Sherry, som er fra St. John's. Hun var veldig hyggelig og ba meg om å ringe så snart vi var tilbake. Da kunne vi ta en tur på kafé og shopping. Søskenbarnet hennes John tilbød seg å gi en omvisning på Universitetet siden han hadde kontor der et par dager i uka. Ellers har vi snakket med andre som har flyttet bortover og der har naboene stått på trappa samme dag og ønsket dem velkomne med en kurv full av muffins.
Vi var litt overrasket når vi handlet over at moms ikke var inkludert i prisene. Litt dyrere enn ventet ble det som oftest, men allikevel noe billigere enn i Norge. Ett tilbud som jeg kommer til å benytte meg av var fersk hummer fra havet til ca. 20 kr kiloen. Det er jo helt rått. Jeg tror ikke at vi kommer til å mangle noe, hverken det ene eller det andre. På hjørnet finnes en liten Drug Store som importerer norske matvarer. Det er til og med en gate i byen som heter Stavanger drive. Ikke rart at Newfoundlenderne stusser når nordmenn sier at de er fra Stavanger. I Stavanger drive ligger det nemlig kun forretningsbygg og butikker.
Byen er farget av å være opphav av irer, og mange har bred dialekt preget av Irsk. Det ligger Irske puber og spiserier spredt overalt. En skal slite med å gå sulten, for maken til antall kaféer og restauranter per innbygger skal en lete lenge etter.
Så må det nevnes at et kjent landemerke der heter Dildo. Der har vi ennå ikke vært:-) Gå inn på: http://www.dildoinns.com/
